# Er det lov å ta opp møter og samtaler?

> Ren tekst-versjon av https://kviskr.no/er-det-lov-a-ta-opp-moter (publisert 11. oktober 2026, sist oppdatert 11. oktober 2026)
>
> Skrevet av Andreas Arntsen, som lager Kviskr. Generell informasjon, ikke juridisk rådgivning.

Hva straffeloven, personvernreglene og arbeidsmiljøloven sier om opptak av møter og samtaler, privat, på jobb og i offentlig sektor. Med en sjekkliste, en mal for å si fra og kildene.

## Kort svar

Det er ikke straffbart å ta opp en samtale eller et møte du selv deltar i. Straffeloven § 205 rammer hemmelig opptak av samtaler mellom andre, og av lukkede møter du ikke selv er med i.

Men at noe ikke er straffbart, betyr ikke at det alltid er lov. Personvernreglene (GDPR) gjelder for de fleste opptak på jobb, i foreninger og i møter med kunder, leverandører og håndverkere. Da skal de som tas opp, få vite om det, og du trenger et rettslig grunnlag, et klart formål og en plan for sletting. Unntaket for det som er rent privat, er snevert. Datatilsynet skriver at opptak av møter og undervisning som regel ikke er en personlig aktivitet.

I praksis: si fra før du starter, si hva opptaket skal brukes til og når det blir slettet, og følg reglene på arbeidsplassen.

Dette er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning. Svaret kan avhenge av detaljer i situasjonen. Er du i tvil, spør personvernombudet i virksomheten eller en jurist.

## Situasjon, hovedregel og kilde

| Situasjon | Hovedregel | Kilde |
| --- | --- | --- |
| Samtale mellom andre, eller lukket møte du ikke selv deltar i | Hemmelig opptak er straffbart, med bot eller fengsel inntil 2 år. | Straffeloven § 205 bokstav a |
| Privat samtale du deltar i, til rent personlig bruk | Ikke straffbart. Personvernreglene gjelder ikke for rent personlige eller familiemessige aktiviteter. Datatilsynet mener det likevel er ryddig å informere. | Straffeloven § 205, GDPR art. 2 nr. 2 bokstav c, Datatilsynet |
| Privatperson i et møte med en håndverker eller lignende | Personvernreglene gjelder, også hjemme. Informer og spør om lov på forhånd. | Datatilsynet: Privatpersoners lydopptak |
| Møte på jobb som du tar opp for å skrive referat | Personvernreglene gjelder. Utgangspunktet er å informere og be om samtykke før du tar opp, og å følge virksomhetens rutiner. | Datatilsynet: Lydopptak i arbeidslivet, GDPR art. 6 og 13 |
| Ansatt som vil dokumentere gjentatt trakassering, mobbing eller trusler | Kan regnes som rent personlig, slik at skjult opptak av en samtale du selv er med i kan være lov. Må vurderes konkret. | Datatilsynet: Lydopptak i arbeidslivet |
| Arbeidsgiver som tar opp ansatte | Samtykke er ikke egnet som grunnlag, og det skal svært mye til. Ansatte skal informeres på forhånd. Er det et kontrolltiltak, skal det drøftes med de tillitsvalgte. | Datatilsynet, arbeidsmiljøloven §§ 9-1 og 9-2 |
| Møte i Teams, Zoom eller Meet | Samme regler som et møte i rommet. Teams varsler deltakerne når Teams selv tar opp. Et opptak på din egen maskin varsles ikke, så du må si fra selv. | Datatilsynet, Microsoft Support |
| Opptak i et offentlig organ | Opptaket kan være et dokument etter offentleglova, med regler om innsyn og arkiv. Offentlige organer kan ikke bruke berettiget interesse som grunnlag når de utfører oppgavene sine. | Offentleglova § 4, GDPR art. 6 nr. 1 |
| Helsepersonell som tar opp en konsultasjon for journalutkast | Samtykke er ikke nødvendig, men pasienten bør informeres og kan be om at verktøyet ikke brukes. Virksomheten må gjøre risiko- og personvernvurderinger. | Helsedirektoratet (Normen), Datatilsynet |
| Forskning og studentoppgaver | Lydopptak av personer som snakker, er behandling av personopplysninger og skal meldes til Sikt når institusjonen har avtale med Sikt. | Sikt |
| Dele eller publisere opptaket | Et lovlig opptak kan likevel være ulovlig å spre. Offentliggjøring kan krenke privatlivets fred. | Straffeloven §§ 267 og 267 a, GDPR art. 5 |

## Straffeloven: du må selv være med

Straffeloven § 205 første ledd bokstav a lyder: «Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget og ved bruk av teknisk hjelpemiddel hemmelig avlytter eller gjør hemmelig opptak av telefonsamtale eller annen kommunikasjon mellom andre, eller av forhandlinger i lukket møte som han ikke selv deltar i, eller som han uberettiget har skaffet seg tilgang til».

Datatilsynet oppsummerer det slik: «For å ikke rammes av straffeloven, må du selv være tilstede når du skal ta lydopptak.» Tilsynet legger til at et opptak som er i strid med straffeloven, som regel heller ikke er lovlig etter personvernreglene.

Det betyr også at du skal stoppe opptaket hvis du går ut av møtet. Lar du opptaket gå mens de andre fortsetter uten deg, tar du opp en samtale mellom andre.

## Personvern: når GDPR gjelder

Datatilsynet skriver at innholdet i en samtale som tas opp, som regel er personopplysninger, og at til og med hvordan stemmen høres ut kan være det. Det finnes ingen egne regler om lydopptak i personvernregelverket, så de generelle reglene gjelder. Ifølge Datatilsynets veiledning kan lydopptak finne sted hvis:

- det er et rettslig grunnlag
- de som tas opp, blir informert
- det bare skjer til klare formål, er relevant for formålet og begrenses til det som er nødvendig
- det ikke lagres lenger enn nødvendig for formålet
- informasjonssikkerheten er tilfredsstillende ivaretatt

Reglene gjelder ikke for opptak som en person gjør «som ledd i rent personlige eller familiemessige aktiviteter» (personvernforordningen artikkel 2 nr. 2 bokstav c). Datatilsynet kaller dette et snevert unntak. Det gjelder for eksempel ikke når du er i en arbeidsgiverlignende situasjon, som når du har en håndverker hjemme, og reglene kan også gjelde i lag og foreninger og i ditt eget hjem. Om møter og undervisning skriver tilsynet at det «likevel som regel ikke» er en personlig aktivitet.

Når reglene gjelder, skal de som tas opp, få vite hvem som er ansvarlig, hva formålet er, hva som er det rettslige grunnlaget, hvem opptaket deles med, hvor lenge det lagres og hvilke rettigheter de har (artikkel 13). Grunnlaget er et av vilkårene i artikkel 6, for eksempel samtykke eller en berettiget interesse som veier tyngre enn personvernet til de som tas opp. Datatilsynet minner også om at notater og referater er mindre inngripende enn lydopptak, i tråd med prinsippet om dataminimering.

## På jobb

Datatilsynet skriver at arbeidsplassen er et sted for yrkesutøvelse, og at personvernreglene derfor gjelder for lydopptak der. Hovedregelen i veiledningen om lydopptak i arbeidslivet er: «I utgangspunktet må du be om samtykke og informere før du tar lydopptak. Du må også ha et legitimt formål med behandlingen.»

Tar du opp et jobbmøte som en del av jobben, for eksempel for å skrive referat, er det som regel virksomheten som er ansvarlig for opptaket, ikke du personlig. Spør derfor om virksomheten har regler for opptak av møter før du begynner. Mange har det, særlig for Teams.

**Når arbeidsgiveren tar opp.** Datatilsynet skriver at samtykke ikke er egnet som grunnlag, fordi arbeidsgiveren står over de ansatte, og at det «som utgangspunkt skal svært mye til» for å ta lydopptak av ansatte. Opptak skal alltid informeres om på forhånd. Brukes opptak til å kontrollere ansatte, er det et kontrolltiltak etter arbeidsmiljøloven kapittel 9. Etter § 9-1 må tiltaket ha «saklig grunn i virksomhetens forhold», og det må ikke innebære «en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren». Etter § 9-2 skal arbeidsgiveren så tidlig som mulig drøfte behov, utforming og gjennomføring med de tillitsvalgte, informere de ansatte om formål, praktiske konsekvenser og varighet før tiltaket settes i gang, og jevnlig evaluere behovet sammen med de tillitsvalgte.

**Når den ansatte tar opp i skjul.** Datatilsynet skiller mellom en vanlig samtale med arbeidsgiveren, der den ansatte må informere og be om samtykke, og gjentatt trakassering, mobbing eller trusler, der opptaket trolig regnes som rent personlig og kan gjøres skjult i samtaler du selv er med i. Tilsynet skriver også: «Dersom du er usikker bør du ikke ta lydopptak uten å varsle og innhente samtykke», og minner om at skjult opptak kan stride mot lojalitetsplikten.

**Fast utstyr i møterom.** Et opptak du starter i ett møte, er noe annet enn utstyr som står fast og tar opp. Etter forskrift om kameraovervåking i virksomhet § 1 regnes fastmontert utstyr som overvåker «vedvarende eller regelmessig gjentatt» som kameraovervåking, også når det tar opp lyd, og etter § 4 skal det gjøres tydelig om overvåkingen inkluderer lydopptak.

## Teams, Zoom og Meet

Reglene er de samme for et videomøte som for et møte i rommet. Det som er annerledes, er hvem som ser at det tas opp. Når du bruker opptaksfunksjonen i Teams, varsler Teams alle i møtet (Microsoft Support). Et opptak du tar med et program på din egen maskin, vises ikke i møtet. Da er det du som må si fra.

Opptak i selve møtetjenesten lagres i tjenesten. Microsoft skriver at opptak i Teams lagres i OneDrive eller SharePoint. Virksomheten har ofte egne regler for hva som kan tas opp der. NTNU skriver for eksempel: «Det skal ikke gjøres opptak eller transkripsjon av fortrolige møter, siden dette lagres i en løsning som ikke er godkjent for fortrolig informasjon.» Sjekk hva som gjelder hos dere.

## Offentlig sektor, helse og forskning

**Offentlig sektor.** Etter offentleglova § 4 er et dokument «ei logisk avgrensa informasjonsmengd som er lagra på eit medium for seinare lesing, lytting, framsyning, overføring eller liknande». Et lydopptak eller en utskrift i et offentlig organ kan derfor være et dokument, med regler om innsyn og arkiv. Offentlige organer kan heller ikke bruke berettiget interesse som grunnlag når de utfører oppgavene sine (GDPR artikkel 6 nr. 1). Spør arkivtjenesten og personvernombudet før dere tar opp møter fast.

**Helse.** Helsedirektoratet har skrevet et faktaark om tale-til-utkast for journalføring. Der står det: «Nei, det er ikke nødvendig å be pasienten om samtykke til bruk av tale-til-utkast i journalføringen. Pasienten bør likevel informeres om at samtalen tas opp og at KI brukes.» Pasienten kan be om at verktøyet ikke brukes. Datatilsynet skriver at virksomheten må ha et tydelig formål, et korrekt rettslig grunnlag, en risikovurdering (ROS) og en vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA, artikkel 35), og rutiner for sletting av både opptak og utskrift. Se også https://kviskr.no/helse

**Forskning og studentoppgaver.** Sikt skriver at et lydopptak registrerer stemmen til en person, som i seg selv er en personopplysning, og at prosjektet må meldes. «Dette gjelder alle lydopptak av personer som prater.» Det gjelder selv om deltakerne anonymiseres i den ferdige oppgaven.

## Å dele opptaket

At opptaket var lovlig å ta, betyr ikke at det er lovlig å spre. Etter straffeloven § 267 straffes den som «gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred», og § 267 a rammer den som uberettiget gjør tilgjengelig lydopptak «av krenkende eller åpenbart privat karakter». Når personvernreglene gjelder, kan opptaket bare brukes til formålet det ble tatt for (GDPR artikkel 5). Del referatet, ikke lyden, og bare med dem som trenger det.

## Sjekkliste før du tar opp

1. Er du selv med i samtalen hele tiden? Hvis ikke, ikke ta opp. Stopp opptaket hvis du går ut.
2. Hvorfor tar du opp? Skriv formålet i én setning. Holder det med notater, er det mindre inngripende.
3. Har virksomheten regler for opptak av møter? Følg dem, og spør personvernombudet hvis du er usikker.
4. Si fra før du starter: hvem som tar opp, hvorfor, hvor opptaket lagres, hvem som får se det, og når det slettes.
5. Avtal hva du gjør hvis noen ikke vil bli tatt opp, for eksempel vanlige notater i stedet.
6. Handler møtet om helse, personalsaker, klienter eller annet fortrolig? Sjekk de ekstra reglene, og om verktøyet er godkjent for slike opplysninger.
7. Hvor havner lyden og teksten? På din maskin, i en skytjeneste eller hos en AI-tjeneste? Behandler en leverandør dem for virksomheten, trengs en databehandleravtale.
8. Slett lyden når referatet er ferdig, og ikke behold utskriften lenger enn du trenger den.
9. Ikke del opptaket videre uten at det er avtalt.

## Mal for å si fra

Bytt ut det som står i hakeparentes, og si det som faktisk stemmer. Sender du teksten til en AI-tjeneste for å få et sammendrag, må det også komme fram.

**Muntlig, før møtet starter:** «Er det greit at jeg tar opp møtet for å lage referat? Opptaket blir på min Mac og sendes ikke til noen skytjeneste. Jeg sletter det når referatet er godkjent, senest om [30 dager]. Si fra hvis du ikke vil bli tatt opp, så skriver jeg vanlige notater i stedet.»

**I møteinnkallingen:** «Jeg tar opp lyden i møtet for å skrive referat. Opptaket gjøres lokalt på min maskin og deles ikke. Lyd og utskrift slettes når referatet er sendt ut, senest [dato]. Gi beskjed før møtet hvis du ikke vil bli tatt opp.»

**I chatten i et videomøte:** «Til info: jeg tar opp lyden fra dette møtet på min egen maskin for å skrive referat. Opptaket slettes når referatet er klart. Si fra hvis du ikke vil det.»

Spørsmålet «er det greit» er også en måte å informere på. På jobb er det ikke alltid samtykke som er grunnlaget for opptaket, så virksomheten bør avgjøre hvilket grunnlag som gjelder, og hva dere gjør hvis noen sier nei.

## Hva lokal transkribering endrer, og hva den ikke endrer

Mange møteverktøy sender lyden til en skytjeneste eller sender en bot inn i møtet for å ta opp. Da behandler leverandøren lyden for deg, og virksomheten trenger en databehandleravtale (GDPR artikkel 28) og må vite hvor dataene lagres.

Kviskr, som vi lager, tar opp og transkriberer på Macen. Lyden sendes ikke til Kviskr eller til en annen tredjepart, så for selve transkriberingen finnes det ingen skytjeneste å inngå databehandleravtale med. Slår du på en AI-modus, sendes teksten til leverandøren du har valgt, og da gjelder kravene for den delen. Kviskr er ikke en bot som blir med i møtet, så de andre ser ikke at du tar opp. Første gang du starter et møte (fra Kviskr 0.7.0), viser appen linjen «Si fra til de andre at du tar opp.» Opptak og tekst slettes etter 30 dager hvis du ikke velger 7 dager, 90 dager eller å beholde dem.

Lokal behandling fjerner ikke plikten til å informere, ha et formål og slette. Den gjør bare dataflyten enklere å forklare. Se https://kviskr.no/transkribere-mote og https://kviskr.no/sikkerhet

## Når du bør spørre personvernombud eller jurist

- Virksomheten vil ta opp møter fast, ikke bare en gang.
- Møtet handler om helse, fagforeningsmedlemskap eller andre særlige kategorier av personopplysninger (GDPR artikkel 9).
- Det gjelder en personalsak, en konflikt, et varsel eller noe som kan ende i retten.
- Du vil ta opp i skjul.
- Du jobber i offentlig sektor og er usikker på arkiv og innsyn.
- Opptaket skal brukes i forskning eller en studentoppgave.
- Opptaket skal deles utenfor møtet eller publiseres.

## Spørsmål og svar

### Er det lov å ta opp en samtale uten å si fra?

Det er ikke straffbart å ta opp en samtale du selv deltar i. Straffeloven § 205 rammer hemmelig opptak av samtaler mellom andre og av lukkede møter du ikke er med i. Men personvernreglene gjelder for de fleste opptak på jobb, i foreninger og med kunder eller håndverkere, og da skal de som tas opp, informeres. Bare i rent private og familiemessige situasjoner gjelder ikke personvernreglene, og selv da mener Datatilsynet at det er ryddig å informere.

### Er det lov å ta opp et Teams-møte?

Ja, med de samme reglene som for et møte i rommet. Når du bruker opptaksfunksjonen i Teams, varsler Teams alle deltakerne. Tar du opp med et program på din egen maskin, vises ikke det i møtet, så du må si fra selv. Følg også virksomhetens regler. NTNU skriver for eksempel at fortrolige møter ikke skal tas opp eller transkriberes i Teams.

### Trenger jeg samtykke fra alle i møtet?

Du skal alltid informere. Om du også trenger samtykke, avhenger av behandlingsgrunnlaget. Datatilsynets utgangspunkt for lydopptak i arbeidslivet er å be om samtykke og informere før du tar opp. Når arbeidsgiveren tar opp ansatte, er samtykke derimot ikke egnet, og arbeidsgiveren må ha et annet grunnlag. Spør personvernombudet hva som gjelder hos dere.

### Kan jeg ta opp et møte med sjefen i hemmelighet?

Som regel ikke. Datatilsynet bruker eksempelet med en ansatt som er kalt inn til en vanlig samtale med arbeidsgiveren: da gjelder personvernreglene, og den ansatte må informere og innhente samtykke på forhånd. Gjelder det gjentatt trakassering, mobbing eller trusler, kan opptaket regnes som rent personlig, og da kan skjult opptak av en samtale du selv er med i være lov. Datatilsynet minner om at skjult opptak kan stride mot lojalitetsplikten.

### Kan arbeidsgiveren ta opp møter?

Bare med et gyldig rettslig grunnlag, og de ansatte skal informeres på forhånd. Datatilsynet skriver at samtykke ikke er egnet fordi arbeidsgiveren står over de ansatte, og at det skal svært mye til for å ta lydopptak av ansatte. Er opptaket et kontrolltiltak, krever arbeidsmiljøloven saklig grunn, at tiltaket ikke er en uforholdsmessig belastning, og at det drøftes med de tillitsvalgte så tidlig som mulig.

### Hvor lenge kan jeg beholde opptaket?

Ikke lenger enn det som er nødvendig for formålet (GDPR artikkel 5, lagringsbegrensning). Tar du opp for å skrive referat, er det naturlig å slette lyden når referatet er ferdig eller godkjent. Datatilsynet peker på at notater og referater er mindre inngripende enn lydopptak.

### Kan de som ble tatt opp, kreve å få opptaket?

Ja, når personvernreglene gjelder. Datatilsynet skriver at deltakerne har rett til innsyn i lydopptaket, at den første kopien ikke koster noe, og at innsynet som utgangspunkt gjelder det personen selv sa. Ved rent private opptak gjelder ikke loven, og da gjelder heller ikke innsynsretten.

### Kan et lydopptak brukes som bevis i en rettssak?

Det kan det. Norge har fri bevisførsel, men Datatilsynet skriver at domstolen i noen tilfeller kan nekte et bevis som er skaffet på en ulovlig eller utilbørlig måte, og at domstolene som regel er mer tilbakeholdne med opptak som strider mot grunnleggende personvernhensyn.

### Trenger jeg databehandleravtale for å transkribere møter?

Hvis en leverandør behandler lyden eller teksten på vegne av virksomheten, for eksempel en skytjeneste for transkribering, skal det være en databehandleravtale (GDPR artikkel 28). Skjer transkriberingen på din egen maskin, behandler ingen leverandør lyden, og da er det ingen skytjeneste å inngå avtale med for den delen. Sender du teksten videre til en AI-tjeneste for sammendrag, gjelder kravet for den tjenesten.

### Er et møtereferat personopplysninger?

Ja, når det står hvem som sa hva. Innholdet i en samtale regnes som regel som personopplysninger, og det samme gjelder utskriften. Bestem hvem som skal ha tilgang til referatet og utskriften, og hvor lenge de skal lagres.

## Kilder

Sitatene er hentet fra kildene under 11. oktober 2026. Lover og veiledninger kan endres, så sjekk kilden før du bygger på den.

- Straffeloven § 205 (krenkelse av retten til privat kommunikasjon): https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/%C2%A7205 (Lovdata, lest 11.10.2026)
- Straffeloven §§ 267 og 267 a (privatlivets fred, deling av krenkende opptak): https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/%C2%A7267 (Lovdata, lest 11.10.2026)
- Personopplysningsloven med personvernforordningen (GDPR), artikkel 2, 5, 6, 13, 28 og 35: https://lovdata.no/lov/2018-06-15-38/gdpr/a2 (Lovdata, lest 11.10.2026)
- Arbeidsmiljøloven kapittel 9 (kontrolltiltak), §§ 9-1 og 9-2: https://lovdata.no/lov/2005-06-17-62/%C2%A79-1 (Lovdata, lest 11.10.2026)
- Forskrift om kameraovervåking i virksomhet, §§ 1 og 4: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-07-02-1107 (Lovdata, sist endret 01.07.2021, lest 11.10.2026)
- Offentleglova § 4 (definisjonen av dokument): https://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/%C2%A74 (Lovdata, lest 11.10.2026)
- Datatilsynet: Lydopptak av samtaler (veiledning i seks deler): https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/overvaking-og-sporing/lydopptak/ (delene er sist endret mellom 2018 og 2020, innledningen 05.06.2026; lest 11.10.2026)
- Datatilsynet: Spesielt om lydopptak i arbeidslivet: https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/overvaking-og-sporing/lydopptak/spesielt-om-lydopptak-i-arbeidslivet/ (lest 11.10.2026)
- Helsedirektoratet (Normen): Trygg bruk av KI i dokumentasjon av helsehjelp (tale-til-utkast): https://www.helsedirektoratet.no/normen/trygg-bruk-av-ki-i-dokumentasjon-av-helsehjelp-tale-til-utkast (siste faglige endring 08.05.2026, lest 11.10.2026)
- Sikt: Vanlige spørsmål om personvern og meldeskjema: https://www.sikt.no/studere-eller-forske/meldeskjema/vanlige-sporsmal (lest 11.10.2026)
- NTNU Kunnskapsbasen: Teams, sikre et møte: https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/teams+-+sikre+et+m%C3%B8te (eksempel på regler i en virksomhet, lest 11.10.2026)
- Microsoft Support: Record a meeting in Microsoft Teams: https://support.microsoft.com/en-us/office/record-a-meeting-in-microsoft-teams-34dfbe7f-b07d-4a27-b4c6-de62f1348c24 (lest 11.10.2026)